- Project Runeberg -  Husbygningslære : murmaterialer, murkonstruktioner, træmaterialer, trækonstruktioner, jernkonstruktioner m. v., statik, byggeledelse, heise- og transportindretninger /
208

(1918) [MARC] Author: Andreas Bugge With: Hans H. Rode, Thorvald Lindeman - Tema: Woodworking, Architecture and Construction
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI. Stenhuggerarbeider

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

216
Spidshakke (fig. 525), som er spids i begge ender og benyttes til almindelig
grovhugning og delvis til klovning av let kløvbar sten. Naar saadan sten skal
kløves, trækkes først en linje langs kløvningsstedet, hvorefter et spor Imgges i
linjen med spidshakken. Derefter Imgges et dypere spor med bredhakken (fig.526),
Fig. 526, Fig. 526. Fig. 627. Fig. 628.
hvilket kaldes at «brænde» stenen. Naar brændingen er fuldført, vendes stenen
om, idet den lægges hult med underlaget paralelt brændingen. Derefter
slaaes med slæggen like over brændingslinjen indtil stenen spaltes.
Forøvrig kan brændingen lettere utføres med slæggens egg eller med
en bredmeisel (fig. 532).
Feiselen (fig. 527) er ogsaa et stenhuggerverktøi. Den forekommer
i forskjellig størrelse, én-mands- og to-mandsfeisel. Enmandsfeisel be
nyttes naar sten skal kiles, og tomandsfeisel naar der skal bores i fjeld,
idet den brukes til slag paa borstaalet resp. kilene. De til kiling av
sten benyttede kiler og i forbindelse dermed bleker, som er beskrevet
under utvinding av sten side 13, er illustrert i fig. 528.
Stenhugningen er inddelt i grader, forsaavidt den gjælder hugning
Fi 6’9 av a^er- Grad Ier den groveste hugningsgrad og kaldes ogsaa
grovhugning. Den utføres paa 3 maater:
a) med spidsmeisel (fig. 529), spidset,
b) spidset og hugget over med spidshakken (fig. 525),
c) spidset og derefter prikket, d. v. s. hugget over med en prikhammer
med 10 m/m. avstand mellem spidsene (fig. 530).
Grovhuggen sten benyttes bl. a. til sokler og ind
fatninger omkring vindus- og døraapninger i facader.
Grad II er en finere hugningsgrad. Ved at gaa U
over den spidsede flate med en prikhammer, som er
forsynt med tænder i en indbyrdes avstand av 7 mm.,
opnaar man denne finere hugningsgrad. Grad II, som
ogsaa betegnes med finhugning, benyttes til samme sort ii||
bygningssten som nævnt under grad I. Desuten brukes
grad II til trappetrin o. a.
Grad III, IV og V er endnu finere hugningsgrader, hvortil benyttes prik
hammer med henholdsvis 4, 3 og 2 mm. avstand mellem spidsene. Grad V
brukes sjelden.
–«ILE
mW,
I 1 I
5 i J
\ hffr- 6LEKE’
\\ // V,
|JVi|

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 01:47:42 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/husbygning/0220.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free