Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VIII. Etageadskillere - 7. Korshvælv - d. Motlagssten (vederlagssten, anfænger) - e. Skjoldbue - f. Utførelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
svarende til styltehøiden, vil ogsaa
fremgaa herav. Denne vindskjævhet
træder sterkest frem nederst i
kappen og avtar efterhvert opad
for tilslut at anta den regulære
sfæriske form.
I styltens hele høide (a—c) blir
der noksaa svak forbindelse mellem
muren og motlagstenen, fordi bredden
m n blir den samme smale helt op.
Av hensyn til det hvælvtryk som
netop her er tilstede, maa derfor
bindingen mellem motlagstenen og
muren utføres forsvarlig.
Motlagstenen med ribber og tilhørende
kapper mures samtidig og i
forbindelse med væggens opførelse.
Hvælvet forøvrig mures derimot først
efterat huset er under tak.
e) Skjoldbue.
Skjoldbuen kan være
fremspringende fra væggen og mures isaafald
samtidig med væggens opførelse.
Eller den ligger i væglivets plan og
fremtræder kun som en linje, nemlig
som skjæringslinje mellem
hvælvkappe og væg og i saa tilfælde
mures under væggens opførelse en
slids som danner motlag for
kappene, idet disse først mures efterat
huset er under tak.
Fig. 667. Muring av smaa korshvælv i Stadshuset, Stockholm. Ark. Ragnar Östberg. |
Fig. 668. Muring av stigende korshvælv og skillebue (gurtbue). Stadshuset, Stockholm. Ark. Ragnar Östberg. |
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>