- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
77

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den gamle hvalfangst. Den gamle hvalfangst ved Norges kyster. - Den gamle hvalfangst

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I)EN GAMLE HVALFANGST

77

drives fangstvirksomhet. Storm, kulde og taake la paa denne
aarstid regelmæssig de største vanskeligheter iveien.

Fangstfeltet, som oprindelig var Spitsbergens fjorde, blev
snart videre utstrakt, og i aartiernes løp blev der siden fanget
langs den hele iskant fra Grønland og østover. Fangsten foregik
mellem 75" og 80" n. br., og hvalbestanden var som regel talrikst
i juni maaned. Allerede i juli begyndte fangsten at gaa tilbake,
og man fandt i denne maaned ikke saa mange smaa hval som
tidligere.

Sedvanlig stod den store hval længer nord end smaahvalen.
Den største hval observertes henimot 80° n. br. tidlig paa vaaren,
og forsvandt allerede i begyndelsen av fangsttiden. Hvor den
trak hen, vet man ikke. Langs den 78de grad var som regel
det bedste fangstfelt. Her bestod bestanden av hval av blandet
størrelse. En grad sydligere var bestanden som regel tyndere,
mens der sydover mot den 76de grad ofte forekom en ikke
ubetydelig bestand av store unger.

Hvalen blev angrepet med robaater, som utsendtes fra det
store fangstfartøi. Til slik en fangstbaat stillet man de
fordringer at den let og rolig skulde kunne bevæges gjennem vandet
og svinge hurtig og behændig. Den maatte kunne bære 6 ä 7
mand og 7—8 hundrede vegter hvalline. Baatene var som regel
26—28 fot lange og 5 fot og 9 tommer brede. De dreves frem
med 4—6 aarer. De almindelige fangstredskaper var harpun og
lanse. Harpunen var av jern, ca. 3 fot lang og med et skaft av
træ. I det 18de aarhundrede kom ogsaa harpunkanoner til
anvendelse.

Harpunkanonen blev opfundet i 1731 og synes allerede da
delvis at være anvendt med held. Den later imidlertid ofte til
at ha været vei saa farlig for skytteren som for hvalene og kom
derfor ikke i almindelig bruk. Den blev senere helt lagt hen.
I 1771 eller 1772 blev der opfundet en ny noget avvikende form
for harpunkanonen, og der blev sat præmie for bruken av den.
Der blev ogsaa utlovet en større præmie for den som kunde skape
forbedringer av dette vaaben, hvorav man ventet sig saa meget.

Hvalen blev anskutt paa indtil 35 å 40 m. avstand.
Harpunkanonen blev dog aldrig saa almindelig brukt som man skulde
ha ventet.

Naar hval observertes, bemandedes baatene øieblikkelig og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free