- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
83

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den gamle hvalfangst. Den gamle hvalfangst ved Norges kyster. - Den gamle hvalfangst

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I)EN GAMLE HVALFANGST

83

heldige resultater ikke skulde ha ventet. Det spitsbergenske
fangstfelt blev i løpet av kort tid aldeles tomt for hval. Det gik
i den grad hurtig for sig, at mens man endnu i 1820 sendte flere
skibe dit end til Davisstrædet, sendtes allerede i 1829 kun et
eneste skib til Spitsbergen, og i trediveaarene utover kun et rent
faatal, mens den store flaate nu utover hadde kastet sig over
Davisstrædet og Grønlands kyst.

Hvalfangsten gik i det hele i denne tid utover langsomt og
sikkert sin undergang imøte paa hele dette før saa hvalrike felt,
og en tilsyneladende opblussing omkring 50-aarene skyldes mest
at man hadde slaat ind paa nye baner, idet man optok sælfangst
ved siden av hvalfangsten.

Den store fangsttid knyttet til Nordishavets engang saa rike
bestand av rethval var ugjenkaldelig forbi.

Levningerne av den stolte bestand i denne del av
verdenshavet blev efterhvert et sjeldnere og sjeldnere, men ivrig
efterstræbt bytte for de yderst faa gjenværende fangstfartøier mest
fra Peterhead og Dundee, som indtil de allersidste aar er blit ved
at søke grønlandshvalen langs Nordishavets umaadelige isrand.

De nævnte skotske havnebyer holdt det gaaende i det længste,
særlig Dundee med sin store juteindustri og dens behov for
hval-tran. Man optok fangst av hvitfisk, narhval, hvalros, bottlenose
og sæl, og fangsten blev omtrent helt drevet i amerikanske
farvand.

Saa sent som i 1868 sendte Skotland 39 skibe — derav 15
dampere — ut paa hvalfangst. I 1873 sendte Dundee alene 10
dampere. En av disse bragte endog 14 tons barder og 265 tons
tran hjem. Det var utbyttet av en fangst paa 24 hval og en
fangst som vilde vakt opsigt selv i den gode fangsttid.

Men de gode fangster blev sjeldne. Dels gik hvalbestanden
tilbake, og dels blev den mer sky og trak sig tilbake til fjernere
isregioner. Dette sidste moment har ikke liten betydning.
Eksempelvis kan nævnes, at damperen «Active» saa sent som i 1898 ved
hjemkomsten kunde melde, at man hadde set mange hvaler uten

at kunne komme ind paa dem og faa nogen fangst.

*



Spørsmaalet om disse hvalers forekomst og vandringer er
litet opklaret. Det er bl. a. ogsaa drøftet av den engelske zoolog
Thomas Southwell i juniheftet av «Natural Science» 1898. Han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free