Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ISLAND
1H9
Av sjeldnere hvalarter blev der dette aar fanget 5
spermacethval og 2 nordkapere.
Aaret 1905 betegnet en sterk opgang i fangstmængdene. Der
deltok dette aar 25 fangstbaater, idet Asgeirssons fangststation
ikke var i drift. A/S «Hvalen» hadde likeledes indstillet driften.
Av de enkelte selskapers fangst dette aar kan nævnes:
Selskap Antal baater Antal hval Antal fat olje
Ellefsens selskap........ 7 351 12 000
«Victor» ............... ____ 4 200 9 100
Brødr. Bull ............. ____ 3 100 3 524
«Hekla» ................ 4 163 5 000
«Talkna» ............... 4 127 4 360
De her nævnte selskaper hadde saaledes en
gjennemsnits-fangst av 1 545 fat pr. baat, hvad der maa betegnes som et
overmaade gunstig resultat.
Som sedvanlig i de senere aar var det selskapene paa
østkysten, Ellefsens og «Victor» i Mjoafjord og Br. Bull, som gjorde
den bedste fangst. Vestkystselskapene «Hekla» og «Talkna» fanget
forholdsvis mindre, dog ganske antagelig. Mens saaledes
østkyst-selskapene hadde 1 759 fat pr. fangstbaat, hadde
vestkystselskapene kun 1 170 fat.
Mens østkystselskapenes hovedfangst foregik langs østkysten
og den østlige del av sydkysten, hvorfra veien til deres
respektive stationspladser var forholdsvis kort, maatte
vestkystselskapene ofte søke sin fangst paa det samme felt, hvorved de til sine
tider fik en enorm slæpning. En fangstbaat i et av disse
selskaper hadde saaledes f. eks. av 27 døgn 13i/2 døgns slæpning. Naar
saa hertil kom de ofte ganske besværlige ishindringer oppe ved
Cap Nord, vil man forstaa at disse selskaper arbeidet under
forholdsvis vanskelige forhold.
Samtlige islandske selskaper brukte imellem slæpebaat.
Undertiden kunde baaten være helt optat med dette arbeide, — til
andre tider og ved andre selskaper kunde baaten mest bli benyttet
som forbindelseslinje mellem stationene og de forskjellige vare-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
