- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
265

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SPITSBERGEN

•265

i Icefjorden, idet man var henvist til at søke den helt oppe under
iskanten i vest.

Driften hadde gang paa gang git selskapene underskud, og
der var nu intet andet at gjøre end at opgi det hele. En fortsat
drift vilde sandsynligvis ha git yderligere tap, og det avgjørende
er at det vistnok vilde vist sig vanskelig for ikke at si umulig
at faa nogenlunde dygtige folk til under disse omstændigheter
at prøve nordover en tur til.

«Nimrod» solgte nu sin slæpebaat «Banan» og begyndte at
avhænde sine faste eiendomme paa Spitsbergen. Fangstbaatene
blev lagt op eller ogsaa anvendt paa andre felter, og «Alfa &
Beta» optok med flytende kokeri fangst paa et andet felt.

Senere har intet fangstselskap drevet hvalfangst paa
Spitsbergen. — Vistnok forsøkte i 1915 en ekspedition at komme dit,
men svære ishindringer stillet sig iveien og man maatte opgi det
hele og returnere til Norge uten enhver fangst.

Feltet har nu i 7 sæsonger ligget uprøvet hen, og med hensyn
til hvalbestanden vet man intet utenfor de spredte og
ufuldstændige efterretninger som leilighetsvis naar os, dels fra sælfangere
og bottlenosefangere, dels fra transportfartøier som i de senere

aar har befart disse strøk paa tur til og fra Spitsbergen.

*



Man merke sig nu med hensyn til hvalbestanden ved
Spitsbergen en del betydningsfulde træk.

De fangstbaater som benyttedes var næsten uten undtagelse
smaa og daarlige baater med ringe slæpeevne. De var litet skikket
for dette fangstfelt, som specielt naar fangsten maatte foregaa
i nogen avstand fra stationen, krævet baater med kraftigere
maskine og større aktionsradius. — Vistnok prøvet man at bøte
paa dette ved at bruke egne slæpedampere, men driften blev
derved let saa dyr, at et felt med saa spredt hvalbestand ikke længer
blev drivværdig.

Spitsbergens sidste nedgangstid indtraf samtidig med en
sterk utvikling av hvalfangsten paa andre felter. Der var stor
konkurrance om skytterne, og det gik derfor slik, at de dygtigste
og mest erfarne skyttere selvsagt ikke vilde la sig forhyre til
et felt som Spitsbergen, hvor chancene for god fortjeneste var
saa smaa.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0285.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free