- Project Runeberg -  Av hvalfangstens historie /
592

(1922) [MARC] Author: Sigurd Risting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

59 i

BOTTLENOSEFANGSTEN

Fartøiene var kun rent undtagelsesvis bygget for dette
specielle bruk. Det var mest ældre indkjøpte fartøier, som tidligere
hadde været anvendt til fiske eller til almindelig koffardifart.
De repræsenterte derfor somoftest kun en mindre kapital,
likesom utrustning og redskaper paa langt nær var saa kostbart
som det der benyttedes i den almindelige hvalfangst.

Den største del av flaaten bestod næsten den hele tid av
seil-fartøier, skjønt der allerede fra begyndelsen blev gjort forsøk
med dampfartøier. Man satte en liten hjælpemaskine i fartøiet
og lot det forøvrig beholde sin rigning og anvende sine seil, naar
leilighet dertil gaves. I de senere aar er der dog i adskillig
ut-strækning anvendt dampskibe i den forholdsvis meget beskedne
fangstvirksomhet, som endnu drives.

Ser man paa fangstresultatene i de enkelte aar, viser det
sig som almindelig regel, at fartøier utstyrt med maskinel
drivkraft har hjembragt en endog langt betydeligere fangst end
almindelige seilfartøier. Naar man ikke desto mindre beholdt den
største del av flaaten som almindelige seilere, hadde dette sin
grund i de sterkt økede driftsutgifter og den høiere anlægskapital,
som dampfartøier kræver.

Saalænge der var bottlenose nok, fik ogsaa seilfartøiene som
regel en pen fangst, men da bestanden av hval begyndte at avta,
blev dampernes overlegenhet mer fremtrædende.

Da saa motorene kom, begyndte man at sætte motor i en
hel del fangstfartøier tilhørende bottlenoseflaater.. Disse motorer
var som regel forholdsvis svake og naadde ofte kun til at gi
fartøiet en fart av 3—4 mil, men allikevel gjorde de sin nytte,
og sammenligner man i en aarrække fangstresultatet for de
enkelte fartøier, viser det sig, at de med motor utstyrte kuttere
gjerne var lignende fartøier uten motor betydelig overlegne.

Motoren trængte da ogsaa noksaa godt igjennem, og de fleste
dertil egnede fartøier av sydostkystens bottlenoseflaate blev i
aarenes løp forsynt med det slags maskiner.

Paa selve fangstfartøiet er der placert smaa fangstkanoner,
saa hvalen kan anskytes fra selve skibet. Men til utrustningen
hører ogsaa et vist antal baater, som ved indtrædende fangst kan
sættes paa vandet, og disse baater har ogsaa kanon, saa
bottleno-sen ogsaa om saa findes tjenlig kan anskytes fra en slik robaat.

Bottlenosen blir anskutt med harpun. Til harpunen er fæstet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:17:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvalfangst/0612.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free