- Project Runeberg -  De elendige / I /
61

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 61
Vi har alt fortalt om disse to kvinners lydighet, Jom«
fru Magloire gikk for å gjøre som sagt var.
Biskopen vendte sig til mannen: «Sett Dem ned og
varm Dem, herr Valjean. Vi skal snart spise aften og
imens blir sengen gjort i stand til Dem.»
Dette skjønte mannen fullt ut. Uttrykket i ansiktet,
hittil mørkt og hardt, blev preget av undring, tvil, glede,
det blev så rart. Han tok til å stamme som et galt
menneske: «Virkelig? Hvad? De vil ha mig her? De
jager mig ikke. De sier herr! til mig. De dutter mig
ikke. Pakk dig hund! bruker de alltid å si. Jeg trodde
så sikkert De vilde jage mig. Jeg sa da straks hvem
jeg er. Å, hvor hun var snild den konen som viste mig
hit. Jeg skal få kveldsmat! en seng! En seng med
madrass og lakener. Du store verden! jeg har ikke ligget
i en seng på nitten år. De vil ikke at jeg skal gå igjen!
For nogen herlige mennesker! Forresten så har jeg pen*
ger. Jeg betaler så gjerne. Om forlatelse, hr. gjestgiver,
hvad heter De? jeg betaler det De vil ha. De er et godt
menneske. De er gjestgiver, ikke sant?»
«Jeg er prest,» sa biskopen, «en prest som bor her.»
«En prest!» svarte mannen. «Å! en god prestemann.
Så vil De nok ikke kreve penger av mig. Sognepresten,
ikke sant? sogneprest ved den store kirken. Naturligvis.
Slik er det. Jeg er et fe som ikke så det på kalotten.»
Mens han snakket hadde han lagt sekken og stokken i
en krok, stukket passet i lommen igjen og satt sig ned.
Frøken Baptistine så vennlig på ham. Han blev ved: «De
er så menneskelig, hr. pastor. De vanvyrder ikke folk.
Så god er en god prest. Så trenger De altså ikke at jeg
betaler for mig.»
«Nei,» sa biskopen, «behold De pengene. Hvor meget
har De, sa De ikke hundre og ni francs?» «Og femten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free