- Project Runeberg -  De elendige / I /
87

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 87
X
Jean Valjean lyttet. Ikke en lyd.
Han skjøv doren op.
Han skjov den forsiktig op med fingerspissene, ganske
lett og stille og vart, lik en katt som vil snike sig
inn.
Doren gav efter for trykket, gled umerkelig og lydlost
unda så åpningen blev litt større. Han ventet et øieblikk,
så skjøv han på døren en gang til, dristigere.
Den gav igjen lydløst efter. Åpningen var nu blitt så
stor, at han kunde komme gjennem. Men like ved døren
var der et lite bord som stod i en vinkel mot den og
sperret inngangen. Jean Valjean skjonte hvad som var i
veien. Det var absolutt nødvendig å gjøre åpningen større.
Han traff sitt valg og skjøv for tredje gang på døren,
sterkere enn før. Denne gangen pep en av hengslene som
var dårlig smurt; et plutselig, hest og langt skrik.
Jean Valjean skalv. Støien fra hengslen lod i orene
på ham, voldsomt og skrekkelig som dommedagsbasunen.
I det første øieblikks fantastiske overdrivelse innbilte han
sig næsten at hengslen hadde fått liv, plutselig og for*
ferdelig, og at den gjødde som en hund for å varsle all
verden og vekke dem som sov.
Han stoppet, grosset radios og kom fra tåspissene ned
på hælene igjen. Han hørte årene banke i tinningene som
hammerslag, og han syntes at når han skjøt pusten, støiet
det lik vind som farer ut av en huie. Han syntes det ikke
var mulig annet enn at dette forferdelige skriket måtte
ha rystet hele huset som et jordskjelvstot; doren han
hadde skjøvet til, var blitt urolig og hadde ropt op; oldin*
gen holdt på å stå op; de to gamle kvinnene vilde snart
skrike, folk vilde komme til hjelp; innen et kvarter vilde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free