- Project Runeberg -  De elendige / I /
104

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

104 Victor Hugo
Dette er nogen få trekk av det forvirrede billede året
1817 frembyr for oss.
I dette året var det at fire unge parisere fant på «en
lystig spøk». Den ene av dem var fra Toulouse, den
andre fra Limoges, den tredje fra Cahors og den fjerde
fra Montauban; men de var studenter og en student
er en pariser; å studere i Paris, er å være pariser.
Disse unge menneskene var ganske almindelige; alle
har sett den slags karer; fire alen av samme stykket;
hverken gode eller dårlige, hverken lærde eller ulærde,
hverken genier eller idioter; midt i livets fagreste vår
tyveårs alderen. Den ene het Felix Tholomyés, fra
Toulouse; den andre Listolier, fra Cahors; den tredje
Fameuil, fra Limoges; den fjerde Blachevelle, fra
Montauban. Selvsagt hadde hver sin veninde. Blache?
velle elsket Favourite, kalt slik fordi hun hadde vært i
England; Listolier tilbad Dahlia, som hadde tatt dette
blomsternavn som kjælenavn; Fameuil forgudet Zephine,
forkortelse for Josephine; Tholomyés hadde Fantine, kalt
den blonde på grunn av sitt vakre, gylne hår.
Favourite, Dahlia, Zephine og Fantine var fire henri*
vende unge piker, duggfriske og strålende; ennu hadde
de litt av sypiken over sig, for de hadde ikke ganske lagt
fra sig nålen, var de enn uroet av kjærlighetsaffærer, bar
ansiktet fremdeles preg av arbeidsslit, og i sjelen var
ennu den uskyld og ærbarhet som hos kvinnen overlever
det første fall. En av disse fire blev kalt ungen fordi
hun var den yngste; og en blev kalt gamla. Gamla var
tre og tyve år. For ikke å legge skjul på noget —de
tre første var mere drevne, mere sorgløse, mere med på
livet enn Fantine, som ennu hadde sin første illusjon
ukrenket. Det kunde en ikke si om Dahlia, Zephine og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free