Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
140
andre, hadde det litt bedre enn hunden, litt dårligere enn
katten. Hun hadde forresten hunden og katten til van*
lige bordfeller; Cosette spiste sammen med dem under
bordet av en treskål lik deres.
Moren hadde som vi senere skal høre, slått sig ned i
Montreuil*sur=Mer. Hun skrev, eller riktigere hun lot
hver måned skrive for å spørre nytt om barnet. Thénardier
svarte alltid: Cosette har det utmerket.
Da seks måneder var gått, sendte moren syv francs,
og sendte siden punktlig pengene måned efter måned.
Det var ikke gått et år før Thénardier sa: Det er en
deilig takk hun viser oss. Hvorledes kan hun tro at vi
kan greie oss med syv francs? Og han skrev og krevde
tolv. Moren, som de hadde fått til å tro at barnet trivdes
og «hadde det godt», gikk med på det og sendte de tolv
francs.
Visse naturer kan ikke holde av nogen uten å hate
andre. Mor Thénardier elsket de to barna sine liden*
skapelig, og det gjorde at hun avskydde det fremmede.
Det er trist å tenke på at morskjærlighet kan ha dårlige
sider. Hvor liten plass Cosette enn tok op, syntes hun
likevel at det blev tatt fra hennes egne, og at den lille
minsket den luften barna hennes skulde ha. Denne konen
hadde som mange andre av samme slags, en viss sum
kjærlighet og en viss sum slag og skjelsord å gi fra sig
hver dag. Hadde hun ikke hatt Cosette, vilde sikkert
hennes egne barn fått alt sammen, skjønt hun tilbad dem,
men den fremmede gjorde nu dem den tjenesten åfå
alle slagene over på sig. Døtrene fikk nu bare kjærtegn.
Cosette kunde ikke røre sig, uten at det regnet ned over
hodet på henne en skur av voldsomme og ufortjente ref*
seiser. Et blidt, svakt vesen som hverken skjønte sig
på verden eller på Gud, som stadig blev straffet, skjelt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
