- Project Runeberg -  De elendige / I /
199

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 199
borger, polititjenestemannen overfor borgermesteren, den
som er på bunnen, mot den som er ovenpå, det kaller jeg
en dårlig godhet. Det er den slags godhet som loser op
samfundet. Ved Gud, det er en lett sak å være god, det
vanskelige er å være rettferdig. Ja, hadde De vært den
jeg trodde De var, hadde jeg ikke vært god mot Dem,
jeg, det skulde De fått se. Hr. borgermester, jeg må gjøre
mot mig seiv, som jeg gjør mot alle andre. Når jeg kuet
forbrytere, når jeg gikk hardt frem mot kjeltringer, sa jeg
ofte til mig seiv: «Og du seiv, om du feiler, hvis jeg
nogensinne griper dig i noget galt? Jo, du kan være trygg!»
Jeg har feilet, jeg har grepet mig i å gjøre noget galt;
dessverre. Altså bør jeg bli jaget, avsatt, avskjediget.
Slik skal det være. Jeg har kraftige armer, jeg kan
arbeide på jorden. Hr. borgermester, tjenestens vel kre*
ver straff som varsel for andre. Jeg krever likefrem
inspektør Javerts avskjed.»
Alt dette blev sagt i en ydmyk, stolt, fortvilet og op*
riktig tone som la en egen usigelig storhet over denne
underlig rettskafne mannen. «Vi får se,» sa Madeleine
og gav ham hånden. Javert for tilbake og sa i en barsk
tone: «Undskyld, hr. borgermester, men det går ikke
an. En borgermester må ikke rekke hånden til en spion.»
Så mumlet han: «Spion, ja nettop, fra det øieblikk jeg
har misbrukt politimyndigheten er jeg ikke annet enn en
spion.» Så bukket han dypt og gikk mot doren. Der
vendte han sig og sa med øinene i jorden: «Hr. borger*
mester, jeg blir i tjenesten til jeg har fått en eftermann.»
Så gikk han. Madeleine blev sittende i tanker og
hørte på de faste, sikre skrittene som fjernet sig bort*
over den fliselagte gangen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free