Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
232
ørne og seiv dømme at det var klokt, da det var nød*
vendig å vite hvad som gikk for sig, at en ikke kunde
avgjøre noget, før en hadde sett og gransket, at en
på langt hold fikk alt til å ligne fjell, at når alt kom
til alt, vilde han, når han fikk se denne Champmathieu,
rimeligvis kjenne sig sterkt lettet ved å sende denne elen*
dige på slaveriet istedenfor sig, at Javert og de gamle
galeislavene Brevet, Chenildieu og Cochepaille som hadde
kjent ham før, vilde være der, men at de sikkerlig ikke
vilde kjenne ham igjen. Pøh! for et påfunn! at
Javert var hundre mil fra det; at alle gisningene og all
mistanken samlet sig omkring denne Champmathieu og at
ikke noget er mere urokkelig enn gisninger og mistanker
at det altså ikke var nogen fare. At det ganske visst
vilde bli en vanskelig stund, men at han nok kom ut av
det; at han når det blev alvor, holdt skjebnen i sin
egen hand, hvor slett den enn kunde bli; at han var
herre over den. Han klamret sig til denne tanken.
For å si som sant var, vilde han helst ikke ha reist til
Arras. Men han gjorde det likevel. Mens han grublet,
pisket han på hesten. Den sprang i det jevne og sikre
trav som gjør en mil i timen. Som vognen for frem, kjente
han noget hos sig seiv vike tilbake.
I lysningen var han ute på apen mark; byen Montreuil*
summer lå temmelig langt bak ham. Han så det lysne i
synsranden, så uten egentlig å legge merke til det han
møtte. Hver gang han kom forbi ett av disse enslige
husene som ligger her og der langs landeveien, sa han til
sig seiv: «Der inne er der mennesker som ligger og sover.»
Hovslag, bjeldesingel og hjulrammel skapte en ensformig
støi. Det virker koselig når en er glad, og sørgelig
når en er trist.
Det var lyse dagen da han kom til Hesdin. Han stop*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
