Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
268 Victor Hugo
Så blev Chenildieu ført inn; som den røde trøien og
grønne luen viste, var han livsslave. Han utstod straffen
på slaveriet i Toulon, og derfrå var han blitt hentet for
denne sakens skyld. Det var en liten mann på omkring
femti år, livlig, rynket, mager, gul, frekk og febrilsk;
der var over hele skikkelsen en sykelig svakhet, men i
blikket lå det en veldig styrke. Fellene på slaveriet hadde
gitt Chenildieu opnavnet — «gudsfornekteren».
Rettsformannen talte til ham omtrent på samme måten
som til Brevet. Da det blev sagt ham at vanæren hindret
ham i å bli edfestet, løftet Chenildieu hodet og så de
tilstedeværende like i ansiktet. Rettsformannen bad ham
tenke sig vel om og spurte ham, som han hadde spurt
Brevet, om han holdt fast på at han kjente anklagede
igjen. Chenildieu såtte i å le: «Om jeg kjenner ham.
Vi var jo i fem år smidd sammen i samme lenken. Er
du sur, nå da, gammel’n.» «Sett Dem,» sa formannen.
Rettsbetjenten hentet inn Cochepaille. Han var også livs*
slave, og som Chenildieu hentet fra slaveriet og klædd i
den røde trøien. Han var en bonde fra Lourde, en slags
bjørn fra fjellene; hadde vært gjeter i fjellene og fra
gjeter blev han til røver. Cochepaille var ikke mindre
sky og syntes ikke mindre dum enn anklagede. Det var
ett av disse ulykkelige menneskene som naturen har skapt
lik villdyr og som samfundet sender på galeiene.
Rettsformannen prøvde å røre ham med nogen høitides
lige og alvorlige ord og bad ham, som han hadde gjort
med de andre, å si om han straks og uten å tvile kunde
fastholde at han kjente den mannen han hadde foran sig.
«Det er Jean Valjean,» sa Cochepaille. «Den samme
som vi kalte Jean Donkraft, fordi han var så sterk.»
Hver av disse stadfestelsene fra disse tre menneskene
som åpenbart talte i alvor og i god tro, hadde hos tik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
