- Project Runeberg -  De elendige / I /
305

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 305
bataljoner der. Et veldig batteri var skjult bak sand*
sekker på det stedet der nu «Waterloomuseet» ligger.
Wellington hadde dessuten i en senkning i lendet Som*
mersetdragonene, fjorten hundre hester.
Wellington var urolig men urokkelig; han satt til hest
hele dagen et lite stykke foran den gamle møllen på
Mont*Saint*Jean under en alm. Wellington viste en helte*
modig ro. Kuler regnet omkring ham. Adjutanten Gordon
var nettop falt ved siden av ham. Lord Hill viste ham
en bombe som sprang, og sa: «Mylord, hvilke instrukser
og hvilke ordre gir De oss, hvis De lar Dem drepe?
«Gjør som jeg,» svarte Wellington. Til Clinton sa han
kort og fyndig: «Hold ut her til siste mann.» Dagen
vilde åpenbart arte sig dårlig. Wellington ropte til sine
gamle feller fra Talavera, Vittoria og Salamanka: «Gutter,
er det nogen som tenker på å flykte? Tenk på gamle
England!»
Bortimot klokken fire vaklet og vek den engelske linje.
Plutselig så en på ryggen av høidedraget ikke annet enn
artilleri og tiraljører; de andre blev borte. Regimentene
som blev drevet vekk av de franske bomber og kuler,
trakk sig tilbake til den senkningen der veien går til for*
paktergården Mont*Saint*Jean. «Tilbaketoget er be*
gynt,» ropte Napoleon.
VI
Enda keiseren var syk og det smertet ham å sitte til
hest på grunn av en lokal lidelse, hadde han aldri vært
i så godt humør som den dagen. Like siden morgenen
hadde denne marmormasken smilt et ugjennemtrengelig
smil. Han som hadde vært dyster ved Austerlitz, var
munter ved Waterloo. Han hadde vært på ferde hele nat*
’2O I

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0307.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free