- Project Runeberg -  De elendige / I /
322

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

322 Victor Hugo
vant slaget ved Waterloo var Cambronne. Å tilintetgjøre
med et slikt ord den torden som dreper en, det er å seire.
Å gi katastrofen, det vil si skjebnen, et slikt svar, på
denne måten å skape grunnlag for fremtidsløven, slynge
ut et slikt svar til natteregnet, til den forræderske muren
ved Hougomont, til hulveien ved Ohain, til Grochys for*
sinkelse, til Bliichers ankomst, være ironisk i graven, på
en måte å reise sig op efter å være falt, å drukne i et
ord hele den europeiske koalisjon, å gjøre det kveste
ord til det høieste ved å blande Frankrikes lyn i det,
å tape stedet men vinne historien, efter blodbadet å ha
latteren på sin side det er veldig.
Denne Cambronne, denne tilfeldige fra den siste timen,
denne ukjente soldat, det bitte lille fnugget i krigen,
føler at det her er en løgn, en løgn midt under en uhyre
smertelig ulykke, og i samme øieblikket som han bryter
ut i raseri over det, blir han budt denne hån, livet! Kunde
en annet enn å fare op?
Her er alle Europas konger, alle de heldige generalene,
de har hundre tusen seierrike soldater, bak disse hundre
tusen, en million, kanoner med tendte lunter og åpne
gap, og under hælene har de keisergarden og storarméen,
de har knust Napoleon og der er ikke andre tilbake enn
Cambronne; der er ikke andre enn denne lille metemarken
tilbake for å ta til gjenmæle. Han gjør det. Han griper
et ord som en griper en kårde. Fråden stod om munnen
på ham og denne fråden, det er ordet. Overfor denne
vidunderlige og tarvelige seier, overfor denne seier uten
seierherrer, ranker den håpløse sig. Han bøier sig for
velden, men han slår fast at den er intet. Han gjør
mere enn å spytte på den; og trykket ned av overlegen*
heten i antali og styrke, av materien, finner han et ut?
trykk for anden: ekskrementet. Vi gjentar, at å si dette,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0324.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free