- Project Runeberg -  De elendige / I /
371

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 371
mitt.» Fraktemannen blev så grepet av femfrancsstykket
at han gikk fra glasset og dit bort. «Jamen er det sant,»
ropte han mens han så på det. «Et virkelig fernfrancs*
stykke, og slett ikke falskt.»
Madam Thénardier nærmet sig og stakk uten å si noget
pengestykket i lommen. Hun hadde ikke noget å si. Hun
bet sig i leben og ansiktet fikk et hatefullt uttrykk.
Cosette skalv, men våget å spørre: «Madam, er det sant?
Kan jeg få lov til å leke?» «Lek,» sa madam Thénardier
med fryktelig stemme. «Takk, madam,» sa Cosette og
mens hun takket henne med munnen, takket hun av hele
sin sjel den reisende. Thénardier hadde satt sig til å
drikke igjen. Konen hvisket i øret på ham: «Hvem i all
verden kan denne gule mannen være?» Thénardier
svarte overlegent: «Jeg har sett millionærer med slike
frakker.»
Cosette hadde lagt strikketøiet fra sig, men hun hadde
ikke krøpet frem fra plassen under bordet. Cosette rørte
alltid minst mulig på sig. I en eske bak sig hadde hun
lagt nogen gamle filler og den lille tinnsabelen. Éponine
og Azelma la ikke merke til det som hendte. De holdt
på med en meget viktig sak; de hadde fått tak i katten
og hadde kastet dukken på gulvet. Éponine som var eldst,
svøpte den lille katten inn i en mengde røde og blå lap*
per og filler tross den mjauet ynkelig og stritlet imot.
Mens hun holdt på med dette viktige og vanskelige ar?
beidet sa hun til søsteren i det milde, skjønne barne*
sprog som mister ynden når en vil gjengi det: «Ser du,
søster, denne dukken er meget morsommere enn den
andre. Den vrir sig, den skriker, den er varm. Ser du,
søster, den skal vi leke med. Det skal være min lille
pike. Jeg skal være en dame. Jeg skal komme for å hilse
på dig og du skal få se henne. Så får du se bartene, og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0373.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free