- Project Runeberg -  De elendige / II /
29

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 29
sig foran ham for tredje gang. Og slaveriet nu, det var
ikke bare slaveriet, men vilde også si tapet av Cosette
for alltid: d. v. s. et liv som i graven. Det var bare en
mulighet igjen.
Takket være de mange fluktforsøkene på slaveriet,
hadde han bl. a., som det vil minnes, blitt en mester i
den utrolige kunsten å kunne klatre om nødvendig op til
syvende etasjes høide av en mur uten stiger, uten haker,
bare ved muskelkraften og ved å bruke nakken, skuldrene,
hoftene og knærne, og nytte et og annet murfremspring i
et vinkelhjørne av muren. Jean Valjean målte muren bak
sig. Den var omtrent atten fot høi. Kroken mellem den
og gavlveggen av den store bygningen var nederst fylt ut
av en trekantet massiv opmuring, rimeligvis for å hindre
urenslighet fra folk som gikk forbi. Muropbygningen var
omtrent fem fot høi. Fra toppen av opbygningen til mur*
kanten var det snaue fjorten fot. Muren var oventil dek*
ket med flate stener uten sperreverk.
Vanskeligheten var Cosette, som ikke kunde klatre op*
over murer. La henne bli igjen? Jean Valjean tenkte
ikke på det. Bære henne op var umulig. Han trengte alle
sine krefter for å kunne utføre dette kunststykket. Et
tau var nødvendig og det hadde Jean Valjean ikke. Hvor*
ledes skulde han midt på natten få tak i et tau i Polonceau*
gaten. Sikkerlig vilde Jean Valjean om han i det øieblik*
ket hadde hatt et kongerike, byttet det bort for et tau.
Hans fortvilede blikk traff løktepelen i Genrot*blindgaten.
Dengangen var det ikke nogen gasslykter i Paris. Når
det blev mørkt, blev det med meUemrum tendt no*
gen lykter som blev heist op og ned med en snor som
gikk tvers over gaten og gikk ned langs en fure i lykte*
pelen. Trinsen som snoren løp over, var lukket inne i
en liten jernkasse nederst på lyktepelen, og den hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free