- Project Runeberg -  De elendige / II /
35

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 35
Han gikk ut av skuret og gikk bort mot den store
bygningen mens han lette efter et bedre ly. Han kom til
flere dører, men de var stengt og der var gitter for alle
vinduene i første etasje. Da han kom forbi det innerste
hjørnet av bygningen, la han merke til nogen buevinduer
og så at det lyste der. Han strakte sig på tå og kikket
inn gjennem ett av disse vinduene.. De hørte alle sammen
til en temmelig stor sal med store gulvfliser, med buer og
søiler, men det var ikke annet å se enn et svakt lysskjær
og store skygger. Lyset kom fra en nattlampe borte i en
krok. Salen var aldeles øde og ikke noget rørte sig i den.
Men da han gransket nærmere, syntes han at han på jor*
den, på flisene så noget som var dekket av et likklæde og
som hadde menneskeskikkelse. Den lå flatt på maven,
med ansiktet mot stengulvet, armene rett ut og urørlig
som et lik. Å dømme efter noget som strakte sig bort*
over gulvet lik en slange, kunde en si, at denne uhyggelige
skikkelsen hadde et rep om halsen. Hele salen lå i slik
mørkedis som på svakt oplyste steder øker uhyggen. Jean
Valjean sa ofte siden at enda han hadde sett mange uhyg*
gelige syn i sitt liv, hadde han aldri møtt noget mere is*
nende og skrekkelig enn denne gåtefulle skikkelsen som
fullbyrdet et eller annet ukjent mysterium på dette triste
stedet og som han skimtet der i nattemørket. Det var
fryktelig å tenke på at det kanskje var en død, og enda
skrekkeligere å tenke på at det kanskje var en som levde.
Han hadde mot nok til å trykke ansiktet mot ruten for
å se om skikkelsen rørte sig. Han stod slik en stund som
han syntes var meget lang, men skikkelsen rørte sig ikke.
Plutselig blev han grepet av en usigelig redsel og flyb>
tet. Han løp bortover mot skuret uten å våge å se sig
tilbake. Han trodde at hvis han gjorde det, vilde han
se skikkelsen komme efter sig med lange skritt og store

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0039.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free