- Project Runeberg -  De elendige / II /
91

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 91
«Jeg er graver i klostret.» «Altså en kollega,» svarte
mannen. Fauchelevent som var udannet, men meget
slu, skjønte at han hadde å gjøre med en vanskelig kar,
en som visste å snu på ordene. Han brummet: «Så er altså
far Mestienne død.» Mannen svarte: «Fullt og helt.
Vårherre har slått op i forfallsboken. Turen var kommet
til far Mestienne. Far Mestienne er død.» Fauchelevent
tok ganske mekanisk op igjen: «Vårherre ...» «Vår*
herre,» sa mannen myndig. «For filosofene den evige
fader, for jakobinerne det høieste vesen.» «Skal ikke
vi to lære hverandre nærmere å kjenne?» «Det er alt
gjort. De er bonde, jeg er pariser.» «En kjenner ikke
hverandre, før en har drukket sammen. Mens en tømmer
glasset, tømmer hjertet sig ut. De må komme og drikke
et glass med mig. De må ikke si nei til det.» «Arbei*
det først.» Fauchelevent tenkte: «Alt er tapt.» De
var nu ikke lenger enn et par hjulomdreininger fra side*
alleen bort til nonnenes gravsted. Graveren la til: «Hør
nu bonde, jeg har syv unger å fø på. Da de må ha noget
å spise, må jeg h være å drikke. Deres sult er en fiende
av min tørst.» i
Likvognen kjørte nu rundt en gruppe cypresser cg svin*
get fra hovedalléen inn på en mindre vei inn gjennem
et kratt. Dette tydet på at de var nær graven. Fauche*
levent saktnet farten, men det kunde ikke få likvognen
til å saktne. Heldigvis var jorden bløtt op av vinterreg*
net, så hjulene kjørte nedi og det sinket farten. Fauche*
levent gikk bort til graveren og mumlet: «Han har slik
en deilig Argenteuil*vin.» «Hør her bondemann,» sa
graveren, «jeg skulde egentlig ikke ha vært graver. Far
var portner ved Prytanée opfostrings* og læreanstalten.
Han vilde at jeg skulde ofre mig for de skjønne viden*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free