- Project Runeberg -  De elendige / II /
100

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
100
-begynt. Jean Valjean tok sig en slurk brennevin og kom
helt til sig seiv igjen. Han steg ut av kisten og hjalp
Fauchelevent med å spikre lokket på igjen. Tre minut*
ter efter var de ute av graven. Nu var Fauchelevent gan*
ske rolig. Han tok sig tid. Kirkegården var lukket. De
trengte ikke være redde for at graveren, Gribier, skulde
komme tilbake. Denne «grønnskollingen» var hjemme
og hadde nok med å lete efter kortet som han var vel for*
hindret fra å finne i huset eftersom Fauchelevent hadde
det i lommen. Uten kort kunde han ikke komme inn
igjen på kirkegården. Fauchelevent tok spaden og Jean
Valjean hakken og de hjalp hverandre med å begrave den
tomme kisten.
Da graven var fylt, sa Fauchelevent til Jean Valjean.
«La oss gå. Jeg tar spaden, ta De hakken.» Det mørk*
net. Jean Valjean hadde litt vanskelig for å røre sig og
for å gå. Han var blitt stiv, litt av et lik mens han lå i
kisten. Han måtte på en eller annen måte bli tødd op
igjen efter gravkulden. «De er jo ganske støl,» sa Fauche*
levent. «Det er leit at jeg er halt ellers kunde vi tatt
oss en trampedans.» «Pøh,» sa Jean Valjean, «bare jeg
får tatt nogen få skritt blir jeg nok gangfør.»
De gikk gjennem de samme alléene som likvognen
hadde kjørt gjennem. Da de kom frem til gitterporten og
portnerboligen, kastet Fauchelevent graverens kort i kas*
sen, portneren trakk i snoren, porten gikk op og de gikk
ut. «Dette går jo bra,» sa Fauchelevent. «Det var et
godt påfunn av Dem, far Madeleine.» De kom gjennem
Vaugirardporten på den enkleste måte av verden. Nær en
kirkegård er en spade og en hakke pass gode nok.
Vaugirardgaten var øde og tom. «Far Madeleine,» sa
Fauchelevent mens de gikk bortover gaten og kikket op på
alle husene. «De har bedre øine enn mig. Vis mig nr. 87.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free