Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156 Victor Hugo
hadde og har en fantasi som et barns, hadde restaura*
sjonspartiet efter hvert fremstilt ham i alle slags skrek*
kelige skikkelser like fra det som er fryktelig og stor*
slått til det som er fryktelig og latterlig, fra Tiberius til
et fugleskremsel. Når det blev talt om Napoleon, hadde
enhver rett til å gråte eller le, bare undertonen var hat.
Marius hadde aldri hatt annen mening om dette menne*
sket som han blev kalt. Den hadde knyttet sig sammen
med det stivnakkede i hans natur. Der var likesom i ham
et smålig stivsinnet menneske som hatet Napoleon. Men
da han nu leste historien, studerte dokumenter og annet
stoff, blev det sløret som hittil hadde dekket Napoleon
for ham, litt efter litt revet i stykker. Han skimtet noget
veldig og tenkte at han til da hadde tatt feil av Napoleon
som av alt annet.
En natt satt han alene på det lille kvistværelset sitt.
Lyset var tendt og han leste med albuene på bordet
som stod like ved det åpne vinduet. Alle slags drøm*
merier strømmet inn til ham og blandet sig med tankene.
Han leste kunngjørelsene fra storarméen, disse heltedikt
skrevet på slagmarken; han så der av og til farens navn,
alltid keiserens; hele det mektige keiserdømmet åpenbarte
sig for ham; han følte som om et hav bruste og steg i
ham; det var som om faren strøk forbi ham lik et vind*
pust og hvisket til ham. Han følte sig litt efter litt så
underlig; han syntes han hørte trommehvirvler, kanon*
torden, trompetfanfarer, bataljonenes taktfaste skritt, den
dumpe, fjerne lyd av kavaleriet; av og til så han op mot
himmelen der stjernenes kjempemasser lyste mot det
uendelige dyp; og han så ned i boken og der så han
andre mektige billeder i vilt virvar. Hjertet knuget sig
sammen. Han var som i ørske, han skalv og stønnet;
plutselig og uten at han seiv visste av hvad det var som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
