Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
172
en Gracchus, under konventet Saint*Just. Han så knapt
rosene, ante ikke våren, hørte ikke fuglesangen.
Ved siden av Enjolras som var uttrykk for revolusjo?
nens logikk, var Combeferre uttrykk for dens filosofi.
Mellem revolusjonslogikk og «filosofi er der det skille at
logikken kan føre ut. i krig, mens filosofien bare kan
munne ut i fred. Hvis disse to hadde fått plass i histo*
rien, vilde den ene kommet til å hete den rettferdige,
den andre den vise. Enjolras var mere mandig, Combe*
ferre mere menneskelig. Han leste alt, gikk i teatrene,
hørte forelesninger, fulgte alle videnskaper skritt for
skritt, og uttalte at fremtiden lå i skolelærernes hender,
og studerte særlig folkeundervisningsspørsmål. Han vilde
at samfundet uten avlatelse skulde arbeide for å høine
det moralske og åndelige nivå, gjøre sig nytte av viden*
skapen, sette tanker i omløp og få ungdommens åndsliv
til å vokse. Han var lærd, sprogrenser, kort og fyndig,
polytekniker, lesehest, og på samme tid spekulativ, «inn*
til hjernespinn», sa vennene. Han trodde på alle slags
fantasterier, jernbaner, på å fjerne lidelser ved kirurgiske
inngrep, på den elektriske telegraf og på styrbare ballon*
ger. Enjolras var en fører, Combeferre en veiviser. Når
det var tale om to slags lys, hellet han snarere til oplys*
ning enn til brand. En ildebrand kan utvilsomt skape
rød himmel, men hvorfor ikke vente på morgenrøden?
Mens vennene larmende priste revolusjonens strålende
eventyr, hellet Combeferre mere til det gode rolige frem*
skritt. «Det gode må være uskyldig,» sa han alltid.
Jean Prouvaire var enda litt mildere enn Combeferre.
Han kalte sig Jehan, var forelsket, dyrket blomster, spilte
på fløite, laget vers, elsket folket, syntes synd i kvin?
nen, gråt over barnet, blandet sammen tillit til fremtiden
og til Gud, låstet revolusjonen for å ha latt et kongelig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
