Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 177
tenke på å klargjøre det for sig seiv, følte Grantaire sig
fortrollet av den rene, sunde, sterke, ranke, strenge og
ærlige natur. Hans veke, bøielige, forvridde, sykelige,
formløse tankeliv, festet sig til Enjolras som til en rygg*
rad: Han kunde undvære troen, men ikke vennskapet.
Grantaire var Enjolras’s sanne følgesvenn og holdt sig
til denne kretsen av unge mennesker. Han trivdes der
og følte sig ikke glad annensteds, fulgte dem overalt.
Og de tålte ham på grunn av hans gode humør. Enjolras
så ned på denne drankeren, han ofret ham ikke annet enn
en litt overmodig medynk.
II
En eftermiddag stod Laigle lenet op til dørkarmen
i kafé Musain og så utover Saint*Michelplassen. Uten
å være trist tenkte han på et lite uhell som han hadde
vært ute for dagen før under en juridisk forelesning og
som endret de planene han hadde for sin fremtid, som
alt før hadde vært temmelig uklare. Disse drømmeriene
hindret imidlertid ikke en kabb i å kjøre forbi, eller drøm*
meren i å legge merke til kabben som kom kjørende i
skritt og likesom uten mål. Hvor skulde den kabben
hen? Hvorfor kjørte den i skritt. Laigle stirret på den.
Ved siden av kusken satt det en ung mann med en tem*
melig stor vadsekk foran sig. Vadsekken viste frem en
seddel der det med store sorte bokstaver stod: Marius
Pontmercy.
Det navnet fikk Laigle til å endre stilling. Han rettet
sig op og ropte til den unge mannen: «Herr Marius
Pontmercy!» Kabben stoppet. Den unge mannen som
hadde sittet i dype tanker, så op. «Hvad?» sa han.
12 n
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
