- Project Runeberg -  De elendige / II /
198

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

198 Victor Hugo
se litt mere på småpikene. Det er da noget godt ved de
tøsene, kjære Marius. Ved å løpe unda og rødme blir
du dum.» Andre ganger møtte Courfeyrac ham og sa:
«Goddag hr. pastor.» Når Courfeyrac hadde kommet
med nogen ytringer av den slags, holdt Marius sig de
næste åtte dagene enda mere borte fra kvinner, både
unge og gamle, og han gikk til og med unda Courfeyrac.
Det var dog blandt hele denne flokk skapninger to
kvinner som Marius ikke flyktet for og ikke tok sig iakt
for. Sannheten er at han vilde blitt meget forbauset om
nogen hadde sagt ham at de var kvinner. Den ene var
den gamle skjeggete konen som stelte for ham og som
fikk Courfeyrac til å si: «Eftersom tjenestepiken har
skjegg, har Marius det ikke.» Den andre var en ung pike
han ofte traff, men aldri så nærmere på.
I mere enn et år hadde Marias i en ensom gang i
Luxembourghaven nær Pépiniérebrystvernet lagt merke til
en mann og en ganske ung pike som alltid satt ved siden
av hverandre på den samme benken i den mest ensomme
delen av gangen helt ned ved Vestregate. Hver gang han
kom til å gå gjennem denne gangen, og det gjorde han
næsten hver dag, traff han dette paret der. Mannen
kunde være omtrent seksti år; han så sørgmodig og alvor*
lig ut; hele skikkelsen bar dette kraftige og trette preget
som gamle avskjedigede soldater bruker å ha. Om han
hadde hatt et ordensbånd, vilde Marius ha sagt: «det er
en gammel officer.» Han så verdig ut, men utilgjengelig
cg så aldri på nogen. Han gikk med blå benklær,
blå, lang frakk, bredskygget hatt som alltid så ny ut,
sort halsbind, en grov, men blendende hvit lerretsskjorte.
Han hadde ganske hvitt hår.
Første gangen den unge piken som var med ham, såtte
sig sammen med ham på benken, var hun tretten, fjorten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free