- Project Runeberg -  De elendige / II /
202

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

202 Victor Hugo
III
En dag da luften var mild lå Luxembourghaven
badet i lys og skygge, himmelen var så klar som om
englene hadde vasket den samme morgen. Marius
hadde åpnet sinnet for naturen, han tenkte ikke på nogen
ting, bare levde og åndet. Han gikk like forbi benken
og med det samme så den unge piken op og blikkene
møttes. Hvad var det som denne gangen lå i den unge
pikens blikk? Marius hadde ikke kunnet si det. Det
var ikke noget og alt. Det var et underlig lys. Hun så
ned igjen og han gikk videre.
Det han hadde sett, var ikke et uskyldig barneblikk,
det var et hemmelighetsfullt dyp som hadde åpnet sig og
plutselig lukket sig igjen. Det kommer en dag da alle unge
piker får det blikket. Ve den, som da er der! Da Marius
den kvelden kom hjem til kvistkammeret sitt, så han på
klærne sine, og la for første gang merke til det sluskete,
usømmelige og uhørt tåpelige ved å gå tur i Luxembourg*
haven i «hverdagsklærne», i en utslitt hatt, tykke fett*
lærsstøvler, lange sorte bukser med blanke knær og en
sort frakk som var loslitt på albuene.
Dagen efter tok Marius til vanlig tid den nye frakken,
de nye buksene, den nye hatten, og de nye skoene ut av
skapet; han iforte sig denne rustningen, tok på sig hansker
en overdådig luksus og gikk til Luxembourghaven.
På veien møtte han Courfeyrac, men lot som han ikke så
ham. Courfeyrac traff litt efter en venn og sa til ham:
«Jeg traff Marius’s fineste hatt og fineste klær med
Marius inni. Han skulde nok op til en eksamen. Han
så så dum ut.»
Da Marius kom til Luxembourghaven gikk han først
en tur rundt dammen og så på svanene, så stod han lenge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free