Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 241
Jondrette hadde en stund stirret så underlig på «vel*
gjøreren». Hele tiden mens han snakket gransket han
ham som om han vilde dra sig noget til minne. Plutselig
nyttet han et øieblikk mens de fremmede var optatt av
å spørre ut barnet, strøk forbi konen som lå og måpet
trett i sengen og hvisket rapt: «Se godt på den mannen.»
Så vendte han sig til Hvit igjen og drev på med å
klage over at de ikke hadde klær, over at konen var
syk og trengte læge og medisin og at de ikke hadde en
skilling i huset, over at en kunstner hadde sunket så dypt
at han var glad over å få en skilling, over at de næste
dagen vilde bli kastet på gaten, blandet med forsikringer
om at han stadig preket dyd og moral og gudsfrykt for
døtrene og sluttet med å si: «Jeg skylder omtrent seksti
francs i husleie.» Jondrette løi. Seiv for et år vilde det
ikke vært mere enn firti francs, og Marius hadde betalt
for et halvår. Hvit tok fem francs op av lommen og
la dem på bordet. Jondrette fikk tid til grettent å hviske
til den eldste datteren: «Kjeltring! hvad vil han jeg skal
gjøre med fem francs. Det er ikke engang nok for stolen
og ruten. Ikke engang til omkostningene.»
Imens hadde Hvit tatt av sig en brun kappe han bar
over den blå frakken, og hadde kastet den over stol.
ryggen. «Jeg har dessverre ikke mere på mig,» sa han,
«men når jeg har fulgt min datter hjem, skal jeg komme’
tilbake. Det var jo i aften at De skulde betale leien?»
Det lå et underlig uttrykk over Jondrettes ansikt. Han
svart rapt: «Ja, ærverdige herre. Klokken åtte må jeg
være hos husverten.» «Jeg kommer tilbake klokken seks
og tar med seksti francs til Dem.» «Min velfører»
ropte Jondrette rørt. - Og la til ganske lavt: «Se godt
pa ham, kone.» Hvit hadde tatt den vakre piken under
armen og vendte sig mot døren: «Altså i aften, kjære
16 - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
