- Project Runeberg -  De elendige / II /
258

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

258 Victor Hugo
bort til den lave delen av muren, der Marius hadde hørt
på samtalen mellem den skjeggete og den langhårete, snudde
han sig, forvisset sig om at ikke nogen fulgte efter ham
eller så ham; så steg han over muren og blev vekk.
Marius mente at det klokeste var å nytte Jondrettes
fråvær til å komme hjem; dessuten mørknet det sterkt.
Vertinnen brukte å stenge døren hver aften når hun gikk
ut for å vaske i et hus nede i byen. Marius hadde gitt
nøkkelen til inspektøren, så det var nødvendig at han
skyndte sig. Han gikk fort til nr. 50—52. Døren var
enda apen da han kom. Han gikk op trappen på tåspiss
sene og snek sig langs veggen innover gangen til værelset
sitt. Som en vil huske var det takværeiser på begge sider
av gangen. De var ikke bortleid. Vertinnen brukte å la
dørene stå åpne. Da Marius kom forbi ett av disse rum*
mene, trodde han at han i det übebodde værelset skimtet
hodene av fire menn som satt uten å røre sig. Marius
prøvde ikke å se nærmere efter, fordi han ikke vilde bli
sett seiv. Han hadde hell med sig til å komme inn på
værelset sitt uten å bli opdaget og uten støi. Det var
på høi tid. Et øieblikk efter flørte han vertinnen gå ut
og at porten blev lukket.
Marius såtte sig på sengekanten. Klokken kunde være
omtrent halv seks. Det var bare en halv time igjen.
Han kunde høre pulsen banke, som en hører et ur tikke
om natten. Han tenkte på den dobbelte fremmarsjen
som gikk for sig i mørket, forbrytelsen som rykket frem
på den ene siden, rettferdigheten på den andre. Han
var ikke redd, men kunde ikke uten en viss skjelving
tenke på det som vilde komme til å skje. Det snedde
ikke lenger. Månen skinte klarere og sammen med lys*
ningen fra sneen skapte det et slags tusmørke i værelset.
Inne hos Jondrette var det lys. Marius så hullet i veg*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0262.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free