Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
272 Victor Hugo
Så vendte han sig fryktelig mot Hvit og spydde ut dette:
«Ribbet, røket, ristet, satt på spidd!» Og så gav han sig
til å fare op og ned igjen som en gal. Så ropte han:
«Endelig har jeg funnet Dem igjen, herr menneskevenn,
De loslitte millionær, herr dukkeskjenker! gamle idiot!
Så De kjenner mig ikke igjen! Nei da, det var ikke Dem
som kom til Montfermeil, til vertshuset mitt, julaften 1823;
det var ikke Dem som tok med Dem datteren av Fantine,
Lerken; det var ikke Dem som var klædd i gul frakk!
Nei da! og med en pakke tøi i hånden, akkurat som idag
morges. Det må være en kjepphest han har, kjære kone,
å gå rundt i huset med pakker fulle av ullstrømper. Er
De kanskje ullkremmer, herr millionær? De gir alt De
har i butikken til fattige, De helligmikkel. Å for en line*
danser! Så De kjenner mig ikke igjen? Vel, men jeg
kjenner igjen Dem! Jeg kjente Dem straks De stakk
snuten inn av døren. Men nu skal De få se at det ikke
går an å gå rundt og holde folk for narr, klæ sig slik at
folk tror en er fattig, ta fra dem levebrødet, true i sko*
gen, og så tro at en kan gjøre det godt igjen når folk
er ødelagt, ved å gi dem en altfor stor frakk og to usle
sykehustepper, gamle gnier! barnerover!»
Han stanset, og snakket likesom med sig seiv en stund.
Så drev han neven i bordet og ropte: «Og så godfjottet
som han så ut!» Så vendte han sig mot Hvit igjen. «For
fanden! De gjorde narr av mig den gangen. De er skyld
i alle ulykkene. De fikk for femten hundre francs med
Dem en pike som var hos mig og som ganske sikkert var
av rikt folk, og som alt hadde skaffet mig mange penger,
og som jeg kunde ha levd av resten av livet. En pike
som kunde ha holdt mig skadesløs for det jeg tapte på
det fille vertshuset der jeg såtte alt overstyr. De lo nok
av mig da jeg lot Dem gå med Lerken. De hadde svolken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
