- Project Runeberg -  De elendige / II /
276

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

276 Victor Hugo
og utrolig raskt borte ved vinduet Åpne det, springe
op på karmen og skreve over den, var gjort i en hand*
vending. Han var halvveis ute da seks kraftige never
grep fatt i ham og trakk ham voldsomt inn i hulen igjen.
Det var de tre «feierne» som hadde kastet sig over ham.
Samtidig hadde madam Thénardier grepet ham i håret.
Under den støien dette gjorde, kom de andre røverne
inn fra gangen. Gamlingen som satt på sengen, og som
så ut som hadde han en rus, reiste sig og sjanglet
bort til med en stenhammer i hånden. En av «feierne»,
i lysskjæret så Marius at det var Panchaud kalt «Grønn*
skollingen», løftet en slags kølle, en jernstang med
en blykule i hver ende. - Marius holdt ikke ut å se
på dette lenger: «Far,» tenkte han, «tilgi mig.» Og finge*
ren ledte efter avtrekkeren. Han skulde til å fyre av
skuddet, da han hørte Thénardier rope: «Gjør ham ikke
noget.»
Det fortvilede fluktforsøket hadde ikke ophisset Thénar*
dier, men tvertimot gjort ham rolig. Klokskapen hos ham
hadde seiret over villmannen i ham. «Gjør ham ikke
noget,» sa han og uten at han ante det hindret han ved
det at skuddet gikk av, og den nye vendingen av sakene
gjorde at Marius mente han kunde vente enda en stund.
Kanskje det kunde bli en utvei til å slippe fra det vanske*
lige valget enten å la Ursulas far dø, eller styrte farens
redningsmann i ulykke.
En voldsom kamp gikk for sig. Med et neveslag hadde
Hvit sendt gamlingen midt ut i værelset og med to baks
håndsslag hadde han slått to av de andre «feierne» til
jorden og han holdt dem nu fast en under hvert kne.
De lå og rallet som om de lå under en møllesten; men
de fire andre grep den fryktelige gamle mannen omkring
begge armene og i nakken og holdt ham bøid over de to

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free