- Project Runeberg -  De elendige / II /
278

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

278 Victor Hugo
slik at han stod med føttene på jorden. Da den siste
knuten var knyttet, tok Thénardier en stol og såtte sig
foran Hvit Thénardier hadde skiftet uttrykk. Ustyr*
lig raseri hadde veket plass for listig ro. Marius kunde
næsten ikke kjenne ham igjen.
Thénardier bad de andre røverne om å trekke sig litt
tilbake. De gikk bort til døren. Så sa han: «Det var
dumt av Dem å prøve på å komme ut av vinduet. De
kunde ha brukket benet. La oss nå snakke rolig sam*
men. Først vil jeg nevne at jeg har lagt merke til at
De ikke har ropt om hjelp en eneste gang. Sannelig,
om De hadde ropt «tyveri», vilde jeg ikke funnet det
underlig. «Mord» bruker en ved slik leilighet, og jeg
vilde ikke tatt det ille op, Ikke nogen vilde hindret Dem.
Saken er at dette værelset ligger slik at seiv et kanon*
skudd ikke vilde bli hørt. Men altså, De har ikke ropt,
og det er bra. Det er all ære verdt; jeg skal forresten
si Dem hvad jeg slutter av det. Når en roper om hjelp,
hvem kommer da? Politiet. Og efter politiet? Dom*
stolene. Hvorfor har De ikke ropt? De vilde ikke
like at politiet kom. Og det kommer av at De har noget
å skjule, det har jeg lenge vært sikker på. Og vi har
samme interessen. Så må vi kunne snakke sammen.»
Mens Thénardier snakket stirret han på Hvit; det var
som han prøvde å forske ut den innerste samvittighet
hos fangen. Forresten var talen om enn preget av en dem*
pet og lumsk frekkhet, dog rolig og næsten velvalgt; og
denne uslingen som for litt siden var en røver, minnet
nu om at han «hadde studert til prest». Det at fangen
hadde vært taus, at han ikke hadde ropt på hjelp, syntes
Marius var underlig pinlig da han nu hadde blitt gjort
opmerksom på det, men han måtte likevel høiakte denne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0282.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free