- Project Runeberg -  De elendige / II /
291

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 291
Ursula eller Lerken var borte. Døren hadde de passet
på, men ikke vinduet Da han var blitt løst, hadde han
mens Javert skrev, nyttet sig av virvaret, støien og mør*
ket og et øieblikk da ikke nogen la merke til ham, og hadde
sprunget ut av vinduet. En betjent løp bort til vinduet
og så ut. Det var ikke nogen å se utenfor. Taustigen
dirret enda. «For fanden!» mumlet Javert mellem tennene,
«det hadde kanskje vært den beste fangsten.»
XXI
Dagen efter gikk en gutt som åpenbart kom fra Auster*
litzbroen, opover tverrgaten mot Fontainebleauporten. Det
var alt ganske mørkt. Gutten var blek, mager, klædd i
filler, med lange lerretsbukser tross det var i februar. Han
sang av full hals. På hjørnet av PetitÆanquiergaten rotet
en gammel krumbøid kone i en søppelhaug i lyset fra
en gateløkt. Gutten puffet til henne da han gikk forbi,
så stoppet han og ropte: «Å, jeg syntes det var en veldig,
en veldig hund!» Andre gangen uttalte han ordet «vel*
dig» med et tonefall og eftertrykk som nærmest kan gjen*
gis slik: «en veldig, VELDIG hund». Den gamle konen
reiste sig rasende. «Skittunge!» brummet hun. «Hadde
jeg ikke stått så bøid, vet jeg nok hvor foten min skulde
rammet dig.» Gutten var alt et stykke borte: «Kiss!
Kiss!» sa han, «jeg tok nok ikke stort feil likevel!»
Den gamle konen rettet sig helt op, halvkvalt av sinne,
og det rødlige lyset fra gatelampen falt nu like på det
gustne ansiktet, fullt av rynker og furer. Da gutten så
det, sa han: «Det er ikke den slags skjønnhet som faller
i min smak,» og så gikk han videre mens han sang på
en gatevise.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0295.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free