Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
300 Victor Hugo
for ågå til Maineporten?» «Jeg duger iallfall til å vite
veien og støvlene mine duger til å gå den.» «Kjenner
du kameratene hos Richefeu.» «lkke stort. Vi sier bare
du til hverandre.» «Hvad vil du si til dem?» «Jeg vil
tale til dem om Robespierre. Om Danton. Om prinsipper.
Jeg er i ande og kan tordne løs.»
Enjolras grundet litt og sa så: «Javel. Du går til Maine*
porten.» Grantaire bodde like i nærheten. Han gikk hjem
og kom fem minutter efter tilbake. Han hadde en
Robespierrevest på sig. «Rød,» sa han og stirret stivt
på Enjolras, nærmet sig ham og hvisket: «Vær trygg.»
Og han såtte hatten på og stormet ut. Et kvarter efter
var bakværelset i Musainkafeen tomt og alle A.B.C.ven*
nene hadde gått til arbeidet. Enjolras gikk til de medlem*
mene av Aixforbundet som var i Paris og som brukte
å holde møter i et av stenbruddene på Issysletten. På
veien dit gikk han og tenkte på at han nu hadde spredt
venner som kruttminer utover Paris. For ørene på ham
lød Combeferres inntrengende filosofiske veltalenhet,
Feuiilys verdensomfattende ildhu, Courfeyracs vidd, Baho*
reis latter, Jean Prouvaires sørgmodighet, Jolys viden,
«Narrens» spydigheter og dannet elektrisk knitring før
flammen viste sig alle steder på en gang. Han så alle
ved verket. Og det fikk ham til å tenke på Grantaire.
«Det er jo sant,» sa han til sig seiv. «Maineporten
ligger jo næsten på veien. Om jeg kiket innom til Richefeu.
La oss se litt på hvad Grantaire driver på med.»
Da klokken slo ett fra Vaugirard gikk han inn i Riche*
feus røkestue og stirret med armene over kors inn i værel*
set som var fylt av bord, mennesker og tobakksrøk. En
røst trengte gjennem denne tåken, livlig svart av en annen
røst. Det var Grantaire som drøftet noget med en mot*
stander. Grantaire satt like overfor en amien skikkelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
