- Project Runeberg -  De elendige / II /
310

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

310 Victor Hugo
reiste han sig og la bøkene fra sig, og gikk bøid og vak*
lende bort til brønnen, men da han hadde grepet lenken
hadde han ikke krefter nok til å løfte kjeden av kroken.
Da vendte han sig og kastet et angstfullt blikk op mot
himmelen der stjernene blinket frem. Med det samme
hørte han en stemme som sa: «Far Mabeuf, skal jeg
vanne haven for Dem?»
Så hørte han støi som om et villdyr brøt sig gjennem
hekken og ut av buskaset kom en lang, mager pike som
stoppet foran ham og stirret dristig på ham. Hun lignet
mindre et menneskelig vesen enn en skikkelse skapt av
tusmørket. Før Mabeuf vant over sin skrekk og kunde
få svart en stavelse, hadde hun tatt kjeden av kroken,
kastet bøtten nedi, trukket op vann og fylt spannet og
han så nu denne skapningen med bare ben og fillete
kjole løpe omkring mellem bedene og spre liv omkring
sig. Da det første spannet var tømt, fylte hun et nytt.
Hun vannet hele haven. Mens hun gikk omkring i gan*
gene der silhouetten tegnet sig ganske sort, og ivrig brukte
de lange, magre armene under det fillete tørklæet, minnet
hun om en slags flaggermus.
Da hun var ferdig kom far Mabeuf bort til henne og sa
med tårer i øinene: «Gud signe Dem, De er en engel
som kommer og tar Dem av blomstene.» «Nei,» svarte
hun, «jeg er en djevel, men jeg er like glad.» Uten
å høre hvad hun sa, ropte den gamle mannen: «Så lei
jeg er fordi jeg er så fattig, at jeg ikke kan gjøre noget
for Dem.» «De kan gjøre noget,» svarte hun. «Hvad?»
«Si mig hvor herr Marius bor?» Oldingen skjønte
ikke noget: «Hvilken herr Marius?» «En ung mann
som brukte å komme hit før i tiden.» «Å! ja —,» ropte
han, «jeg vet hvem De mener. Herr Marius. Herr baron
Marius Pontmercy. Han bor . . . eller snarere han bor

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0314.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free