Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 317
så Cosette hver dag, han følte farskjærligheten fødes og
stadig vokse i sig; han sa sig seiv at hun var hos ham,
at ikke noget kunde ta henne fra ham, at det alltid vilde
bli slik, at hun ganske sikkert vilde bli nonne, at klostret
vilde bli hennes verden som den var hans, at hun vilde
vokse op der, og han bli gammel og dø der og at det
lykkeligvis ikke kunde bli nogen adskillelse. Men med
det samme gjorde denne tanken ham rådvill. Han spurte
sig seiv om han virkelig hadde rett til slik lykke, om den
ikke blev skapt av en annens lykke, om ikke han røvet
lykken fra dette barnet til beste for sig seiv; om det da
i virkeligheten ikke var et tyveri? Han sa sig seiv at
dette barnet hadde rett til å lære livet å kjenne før hun
gav avkall på det; at det å nekte henne alle gleder under
påskudd av å spare henne for prøvelser, å nytte hennes
uvidenhet og avsondring til å skape en kunstig følelse
av kall, det vilde være å øve vold mot en menneskelig
skapning og lyve for Gud. Og hvem visste om hun ikke,
når hun engang skjønte alt sammen, angret at hun var
blitt nonne og vilde komme til å hate ham. Denne siste
tanken holdt han ikke ut. Han besluttet å reise fra
klostret. Han mente at han efter fem års fråvær fra sam*
fundet, rolig kunde vende tilbake mellem menneskene.
Og dessuten hindret ikke noget ham i å være var om sig.
Han ventet nu på en leilighet. Og den kom snart.
Gamle Fauchelevent døde. Jean Valjean bad om å få
tale med priorinnen og sa til henne at han ved brorens
død hadde fått en liten arv så han kunde leve uten å
arbeide, og at han derfor kom til å slutte arbeidet i
klostret og ta datteren med sig, men bad om at han
måtte få gi klostret 5000 francs som godtgjørelse for
Cosettes femårige ophold der. Slik reiste Jean Valjean
fra klostret for den evige tilbedelse. Da han gikk der*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
