Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FEMTE BOK
DER SLUTTEN SLETT IKKE ER LIK
BEGYNNELSEN
I
Cosettes tungsinn som hadde vært så smertelig og dypt
fire, fem måneder før, var uten at hun seiv visste det på vei
til å svinne. Naturen, våren, ungdommen, kjærligheten
til faren, fuglesang og blomsterduft dryppet litt efter litt,
dag for dag, dråpe for dråpe noget som næsten lignet
glemsel inn i denne sjel som var så jomfruelig og ung.
Var ilden ganske slukket eller samlet det sig bare aske
over den? Sannheten er at hun næsten ikke kjente smerte*
lige, brennende stikk lenger. En dag kom hun plutselig
til å tenke på Marius: «Å, ham hadde jeg glemt,» sa hun.
Samme uken la hun merke til at; en meget vakker
lansenérofficer gikk forbi havegjerdet; han var smal om
livet, hadde strålende uniform, røde kinner, sabel under
armen, viksede mustasjer, flott sjako. Forresten hadde
han blondt hår, blå, utstående øine, rundt, selvgodt,
hovent og pent ansikt; akkurat motsatt av Marius.
Han hadde eigar i munnen. Cosette tenkte! at denne
officeren hørte til det regimentet som lå i kasernen i
Babylongaten. Næste dagen kom han igjen forbi.
Hun la merke til klokkeslettet. Fra da av var det
tilfeldig? så hun ham næsten hver dag gå forbi.
Kameratene opdaget at det i den «dårlig vedlikeholdte»
haven, bak dette gittergjerdet, var en vakker skapning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
