Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
358 Victor Hugo
øinene på henne og fylte hjertet med et underlig lys.
Den opdragelsen hun hadde fått, hadde alltid talt til
henne om sjelen og aldri om kjærligheten, omtrent som
en vilde snakke om en glo, men aldri om ilden. Dette
handskriftet på femten sider, åpenbarte plutselig, men
mildt, for henne hele kjærlighetens vesen, smerten, skjeb*
nen, livet, evigheten, ophavet og slutningen. Det var
som om en hand hadde åpnet sig og kastet bort til
henne en strålebunt. Hun følte i disse få linjene en natur
som var lidenskapelig, dristig, varm, ærlig, en hellig vilje,
en umåtelig smerte og et mektig håp, et sorgtungt hjerte
og svulmende gledesrus. Hvad var dette handskriftet?
Et brev! Et brev uten adresse, uten underskrift, inn*
trengende og blygt, en gåte av sannheter, et kjærlig*
hetsbudskap, skapt til å bli bragt av en engel og til å
leses av en jomfru, et overjordisk stevnemøte, et brev
fra et spøkelse til en skygge. Det var en stille, sørgmodig
fraværende som syntes ferdig til å søke tilflukt hos døden,
og som sendte til den fraværende tilværelsens hemme*
lighet, nøkkelen til livet, kjærligheten. Det var skrevet
med foten i graven og hånden i himmelen. Disse lin*
jene som en for en var falt ned på papiret, var lik drå*
per fra en sjel.
Men hvem kunde de sidene komme fra? Hvem kunde
ha skrevet dem? Cosette tvilte ikke et øieblikk. En
eneste. Han!
Det var igjen blitt dag i hennes sinn. Alt hadde
kommet tilbake igjen. Hun følte usigelig glede og dyp
angst. Det var ham! Han hadde skrevet! Det var ham
som hadde vært der, ham som hadde stukket armen gjen*
nem havegjerdet. Mens hun hadde glemt ham, hadde
han funnet henne igjen. Men hadde hun da virkelig
glemt ham? Nei! Aldri! Hun hadde vært gal som et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
