Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
360 Victor Hugo
«Å ja!» tenkte hun. «Det var virkelig ham! Det er fra
ham til mig.» Og hun sa sig seiv at det måtte være
englene som hadde lagt sig imellem og at et himmelsk
treff hadde gitt ham tilbake til henne.
Å, som kjærligheten kan omskape! Å drømmer! Dette
himmelske treffet, den hjelpen fra englene var en brød*
kule kastet av en tyv til en annen tyv fra en fengsels*
gard til en annen.
VI
Da det var blitt aften gikk Jean Valjean ut; Cosette
tok på sig. Hun såtte op håret på den måten som
klædde henne best; hun tok på en kjole som hadde fått
et klipp for meget og viste frem halsen, og som derfor
var det ungpikene kaller «litt vovet». Hun pyntet sig
slik uten å vite hvorfor. Vilde hun gå ut? Nei. Ventet
hun nogen gjester? Nei.
I skumringen gikk hun ned i haven. Toussaint var op*
tatt i kjøkkenet som vendte ut mot gardsplassen. Hun
gikk nedover under grenene som hun av og til bøide
til side med hånden, fordi nogen var meget lave. Slik
kom hun til benken. Stenen lå der fremdeles. Hun såtte
sig og la sin fine, hvite hand på stenen som om hun vilde
kjærtegne og takke den.
Plutselig fikk hun den uforklarlige følelsen en får når
en uten å se det, har nogen bak sig. Hun vendte hodet
og reiste sig. Det var ham! Han var barhodet og så
blek og mager ut. En kunde snaut skjelne den sorte
drakten. Tusmørket kastet et bleks skjær over den vakre
pannen og la skygge over øinene. Det var som om der
under et skjønt slør av mildhet lå noget av døden og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
