Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SJETTE BOK
LILLE GAVROCHE
I
Efter 1823 da vertshuset i Montfermeil litt efter litt
sank ned ikke i den avgrunn som heter fallitt men
i den rennestenen som heter smågjeld, hadde ekteparet
Thénardier fått to barn til, begge av hankjønn. Det
blev fem; to piker og tre gutter. Det var mange.
Madam Thénardier hadde ved et sjeldent lykketreff
vært så heldig å bli kvitt de to siste mens de var gan*
ske små. Bli kvitt er det riktige uttrykket. Det var hos
denne konen bare tilbake en rest av naturlig følelse. Hun
var bare mor for døtrene. Morskjærligheten sluttet med
dem. Hennes hat til menneskene begynte ved disse gut*
tene. Overfor dem var hennes hat fullkomment; og hjer*
tet hadde en uhyggelig styrtning på den siden som vendte
mot dem. Som vi har sett, hatet hun den eldste, hun
avskydde de to andre. Hvorfor? Derfor! Den frykte*
ligste grunnen av alle, og det mest uimotsigelige av alle
svar: Derfor. «Jeg har ikke bruk for en haug med
unger,» sa denne moren. Nu skal det bli klargjort
hvorledes familien Thénardier hadde greid å bli kvitt de
to yngste barna, og endog skaffe sig fordel av det.
Det har før vært talt om en pike som het Magnon;
det var henne som hadde opnådd å få gamle Gillenor*
mand til å betale for de to barna hun hadde. Hun bodde
ved Célestinerkaien, på hjørnet av den gamle «Lille
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
