Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 393
tak, fra innhegning til innhegning, fra den nye fengsels*
bygningen til den gamle fengselsgården, over yttermuren
og til ruinmuren? Men den veien lot til å by på vanske*
ligheter som syntes å gjøre den ufarbar. Kanskje hadde
han kastet sengefjelen som bro fra taket over «Friluften»
til yttermuren og derefter krabbet på maven langs muren
rundt hele fengslet til ruinen? Men yttermuren var en
takket, ujevn linje, den steg og sank i bratte fall, og
skarpe vinkler; og dessuten måtte skiltvaktene ha fått
øie på flyktningen. Også fremkomst på denne veien syn*
tes uforklarlig. Ikke nogen av veiene lot til å være far*
bare. Men kanskje hadde Thénardier funnet en tredje
måte, ildnet av den forferdelige tørsten efter frihet som for*
vandler avgrunner til grøfter, jerngitre til vidjefletninger,
en krøpling til en kjempe, en giktbrudden til en fugl, dum*
het til instinkt, instinkt til geni? Det fikk en aldri vite.
Det får være med det som det vil; men Thénardier
hadde svettdryppende, gjennemvåt av regn, med fillete
klær, flådde hender, blodige albuer og flengede knær nådd
til «eggen» av muren der han strakte sig så lang han var.
En loddrett styrtning på tre etasjer skilte ham fra gate*
brolegningen. Det repet han hadde var for kort. Der
lå han blek, utmattet, uten håp, ennu dekket av mørket,
men han sa sig seiv at det snart vilde bli lyst, forferdet
ved tanken på at uret på snart vilde slå fire,
og da vilde vakten bli avløst og han vilde bli funnet i søvn
under taket som var brutt i stykker. Thénardier stirret
lamslått ned i et fryktelig dyp, der han så de våte, sorte
gatestenene ligge i lyset fra gateløktene, disse gatestenene
som han lengtet efter og fryktet, som var døden og som
var friheten. Han spurte sig seiv om hans tre medskyl*
dige hadde hatt hell med sig, om de ventet på ham og
vilde komme ham til hjelp. Han lyttet. Når undtas en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
