Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 395
i hus. Thénardier kunde ikke se ansiktene på mennene,
men han lyttet skarpt efter det de sa.
Det gikk noget som lignet håp gjennem Thénardier, for
disse menneskene snakket forbryterslang. To av dem var
ergerlige og mente det var en uheldig møteplass og at
de burde se å komme sig vekk før de blev knepet. De
talte hver sin slang og enkelte særeiendommeligheter
gjorde at Thénardier skjønte at den ene var Brujon og
den andre Babet. Den tredje sa: «Det haster ikke. La
oss vente litt. Det kunde jo hende han trengte hjelp.»
Han snakket ikke slang, og Thénardier kjente igjen Mont*
parnasse som såtte sin ære i å kunne alle slags slang,
uten å bruke nogen av dem. Den fjerde av mennene sa
ikke noget, men de brede skuldrene røpet ham. Thénar*
dier kjente ham straks. Det var Gueulemer.
Brujon svarte Montparnasse sint og sa lavt at han ikke
trodde vertshusholderen hadde greid å komme ut, at han
ikke kunde kunsten. Det gjaldt å være fingernem når en
skulde lage rep av skjorte og laken, lage falske nøkler,
file over lenker, skjule sig. Det var ikke noget for gam*
lingen. Han greide ikke noget av det. Og Babet mente
på at han alt var knepet, han var jo bare barnet når det
gjaldt slikt. Og nå ropte de op i fengslet, tendte lys,
så han var nok tatt. Det blev tyve år. Og han mente
det var best de kom avsted, ellers kunde de komme til
å bli hektet de også. Han vilde heller de skulde gå og ta
sig et glass vin.
«En svikter ikke venner når de er i knipe,» brummet
Montparnasse. Men Brujon mente det var nytteløst å
vente, han sa de fikk gå og at han hadde følelsen av at
han hadde politibetjentens neve på sig. Montparnasse
hadde til slutt bare svake innvendinger. Sannheten er at
de alle fire med den troskapen som virker til at forbrytere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
