- Project Runeberg -  De elendige / II /
401

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 401
hver dag blev mere duftende og tett; to rene, ærbare, øre,
strålende vesener, som lyste for hverandre i mørket.
Cosette syntes at Marius bar en krone, og Marius at
Cosette hadde en glorie om hodet. De rørte hverandre,
så på hverandre, tok hverandre i hendene, de trykket sig
inn til hverandre; men det var en avstand de ikke over*
skred. Ikke fordi de aktet den, men fordi de ikke kjente
den. Marius følte en skranke, Cosettes renhet, og Co*
sette følte en støtte, Marius’s rettskaffenhet. Det første
kysset var også blitt det siste. Marius hadde siden ikke
gått videre enn til å streife Cosettes hand, halspynt eller
hårlokk med lebene. Cosette var for ham en skjønn
duft mere enn en kvinne. Han innåndet den. Hun nektet
ham ikke noget, bad ikke om noget. Cosette var lykke*
lig og Marius var tilfreds. På dette punkt av deres kjær*
lighet tidde vellysten under gledesrusens allmakt. Marius,
den rene, englelige Marius hadde snarere kunnet gå op
til en gatepike enn å løfte Cosettes skjørt så meget som
til ankelen. En gang da det var måneskinn bøide Cosette
sig for å ta noget op av jorden så kjolelivet åpnet sig
og lot halsen til syne. Marius så vekk.
Hvad gikk så for sig mellem de to? Ikke noget. De
elsket hverandre. Når de om natten var i haven, syn*
tes de den var et levende og hellig sted. Alle blomstene
omkring dem åpnet sig og lot sin virak flomme mot
dem; og de åpnet sjelene og lot dem strømme utover
blomstene. Alt bevet omkring disse to som talte kjær*
lighetsord som fikk trærne til å skjelve. Hvad sa de?
Åndepust. Ikke noget annet. Åndepust som var nok til
å forvirre og vekke uro i hele naturen. Trolldomskref*
ter som en knapt skjønte noget av om en i en bok leste
disse samtalene som blev feid vekk og spredt under
løvet som røk for vind. Om en fjerner fra to elskendes
26 II

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0405.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free