Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ATTENDE BOK
SORGER
I
Marius satt hos Cosctte mens havegjerdet blev voktet
av en slags hund i menneskeskikkelse og seks røvere
måtte trekke sig tilbake for en jentunge. Aldri hadde
himmelen vært mer stjernetett og skjønnere, trærne mere
bevende, blomsterduften mere dovende; aldri hadde fug*
lene satt sig til hvile på grenene med skjønnere sang;
aldri hadde all naturens rene velklang vært mere sam*
stemt med kjærlighetens innerste musikk; aldri hadde
Marius vært så dåret. så lykkelig, så stråleglad. Men han
hadde funnet Cosette trist. Hun hadde grått og hadde
røde øine. Det var den første sorgen i denne vidunder*
lige drømmen.
Det første Marius hadde sagt var: «Hvad er det i veien
med dig?» Og hun hadde svart: «Nå skal du høre.»
Så såtte hun sig på benken ved havetrappen, og da han
ganske skjelven såtte sig ned ved siden av henne, hadde
hun sagt: «Far sa imorges at jeg måtte holde mig fer*
dig, at han hadde nogen forretninger og at vi kanskje
kommer til å reise bort.» Marius skalv fra topp til tå.
Når en står ved livets slutt er det å dø, det samme som
å reise bort, når en er ved inngangen til livet er det å
reise bort det samme som å dø.
I seks uker hadde Marius litt efter litt, langsomt og
gradvis dag for dag tatt Cosette i besiddelse, helt sjele*
lig, men fullstendig. Han eide hennes smil, hennes ande*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
