- Project Runeberg -  De elendige / III /
51

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 51
Grantaire som hadde opdaget det. Der spiste de, der
drakk de, der ropte og skrek de. Enten de betalte lite
eller slett ikke var de alltid velkomne. Far Hucheloup
var en bra mann. Han døde i 1830 og med ham døde
hemmeligheten med de «farserte karper». Hans «utrøste*
lige» enke fortsatte å drive vertshuset. Men kjøkkenet
blev dårligere, vinen som alltid hadde vært dårlig blev
fryktelig. Men Courfeyrac og vennene hans fortsatte å
gå på Korinth av pietet, sa Laigle. Mor Hucheloup
var skjegget og meget stygg, forpustet, uformelig svær og
virket bondsk.
Stuen i annen etasje, «restauranten», var et stort, langt
rum, fylt av taburetter, krakker, stoler, benker, bord og
en gammel, ruglete biljard. Vindeltrappen fra første eta*
sje var i hjørnet av stuen og en kom op gjennem et
firkantet hull i gulvet, likt en skibsluke. Stuen hadde
bare et eneste lite vindu, så det som nevnt alltid måtte
brukes lys, og det minnet om et loftsrum. Alle de fire*
bente møblene opførte sig som om de var trebente.
To tjenestepiker, Matelote og Gibelotte hjalp henne
med å sette frem på bordene den blåaktige vinen og de
forskjellige tarvelige suppene som blev øst op til sultne
gjester i lerskåler. Matelote var tykk, rund, rødmusset
og brakende og uhyre stygg, men da det sømmer sig for
tjenestekvinnen å stå tilbake for herskerinnen, var hun
dog mindre stygg enn mor Hucheloup. Gibelotte var
lang, spe og blek, med sorte ringer under øinene, med
senkede øienlokk, alltid trett og utmattet, den første som
var oppe, den siste som la sig, opvartet alle, også Mate*
lote, taus og stille, med et halvt søvnig smil.
På døren til kafeen hadde Courfeyrac skrevet:
«Riv i hvis du kan, og spis hvis du tør.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free