- Project Runeberg -  De elendige / III /
53

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 53
Jeg hater menneskeslekter!» og dermed fikk Grantaire
et anfall av veltalenhet som gjaldt pikebarn, Rom, gal*
lerne, korneter, Cæsar, forsynet, Jehovas formuesforfat*
ning og prinsen av Conde’s skjebne, revolusjoner i sin
almindelighet og dumheten ved å lage revolusjon og la
sig masakrere i juni måned når enhver kunde ta sin pike
under armen og dra ut på landet inntil det hele cndte
i et hosteanfall.
«Sided vi stakker om revolusjon,» sa Joly, «så later
det såben til at Barius er forelsket.» «Vet du i hvem?»
«Dei.» «Ikke?» «Dei, sier jeg.» «Marius for*
elsket,» sa Grantaire, «jeg synes jeg ser ham. Marius
hører til poetenes rase. Å si: han er poet, er å si: han
er gal. Marius og hans Marie, eller Maria eller Marietta
eller Marion, det måtte være nogen latterlige elskende.
Jeg kan tenke mig det hele. Så ørskne at de glemmer å
kysse hverandre. Kyske på jorden mens de lever sammen
i det uendelige rum. De sover sammen blandt stjer*
nene.»
Han tok nu hull på den andre flasken og skulde kan*
skje til med en ny tale da en ny person kom op gjen*
nem trappeluken. Det var en fillete, gul, liten guttunge
på ikke fullt ti år; med livlige øine, stort hår og tilfreds
mine. Uten å nøle gikk han like los på Laigle enda
han ikke kjente nogen av dem. «Er det Dem som heter
Laigle?» «Ja,» sa Laigle. «Hvad er det du vil?»
«Jo, det var en høi, lys fyr ute på bulevarden og han
spurte mig om jeg kjente mor Hucheloup. Og da jeg
svarte ja, sa han: «Gå dit. Der finner du herr Laigle
og så skal du si til ham fra mig: A.B.C. Det er spøk,
ikke sant? Og så gav han mig ti sous.» «Lån mig ti
sous, Joly,» sa Laigle, og så vendte han sig mot Gran*
taire: «Lån mig ti sous, Grantaire.» Laigle gav gutten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free