- Project Runeberg -  De elendige / III /
63

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 63
merke til mere. Den fjernet sig og nærmet sig med
uhyggelige tonesvingninger. Geværene og karabinene blev
ladd, høitidelig og uten hast. Enjolras såtte ut tre skilt
vakter utenfor barrikadene, en i Chanvreriegaten, den
dre i Précheurgaten, den tredje på hjørnet av Petite*
Truanderiegaten.
Og nu da barrikadene var blitt bygget, geværene ladd,
skiltvakter utstilt, satt de der alene i disse fryktelige
gatene, der ikke nogen ferdedes lenger, omgitt av disse
tause, likesom utdødde husene, der en ikke merket nogen
menneskelig bevegelse, innhyllet i tusmørkets voksende
skygger, midt i dette mørket og denne stillheten da en
føler at et eller annet nærmer sig, noget usigelig tragisk,
fryktelig, overlatt til sig, væbnet, faste og rolige, vens
tet de.
VI
Hvad gjorde de i denne ventetiden?
Mens mennene laget patroner og kvinnene charpi, mens
en stor kasserolle full av tinn og bly til kulestøpning sineh
tet over et fyrfat, mens vaktene stod på post med geværet
i armen og mens Enjolras stadig holdt oie med dem, slo
Combeferre, Courfeyrac, Jean Prouvaire, Feuilly, Laigle,
Joly, Bahorel og enda nogen andre sig sammen som til
en vanlig fredelig samtale, og mens de satt der i en krok
av vertshuset som var blitt laget om til kasematte, et par
skritt fra den barrikaden de hadde reist, med de ladde
geværene stilt op mot stolryggene, gav disse vakre unge
menneskene som var så nær sin siste time, sig til å fremsi
kjærlighetsdikt. Tiden, stedet, ungdomsminnene som blev
gjenkalt ved diktene, nogen stjerner som tindret frem på

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0067.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free