Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FJORTENDE BOK
FORTVILELSENS STORHET
I
Ikke nogen hadde ennu nærmet sig. Klokken hadde
slått ti i Enjolras og Combeferre hadde
satt sig nær åpningen i den store barrikaden med geværet
i hånden. De snakket ikke; de lyttet og prøvde å opfange
den svakeste og mest fjerne lyd av marsjtrin.
Plutselig lød det midt i den uhyggelige stillheten en
klar, munter, ung stemme, som syntes å komme fra Saint*
Denisgaten og som til en gammel folketone sang en vise
som endte med et skrik som lignet et hanegal. De tryk*
ket hverandre i hendene. «Det er Gavroche,» sa Enjol*
ras. «Han varer os,» sa Combeferre. Hurtige skritt lød
gjennem den mennesketomme gaten, en så en skikkelse
som klatret over omnibussen rappere enn en bajas, og
Gavroche hoppet ganske andpusten ned i barrikaden og
sa: «Bøssen min. Nå kommer de.» Det var som om
et elektrisk støt gikk gjennem hele barrikaden og en
hørte lyden av hender som grep om geværer. «Vil du
ha min karabin,» sa Enjolras til gaminen. «Jeg vil ha
den store bøssen,» svarte Gavroche og grep Javerts gevær.
To av vaktpostene hadde trukket sig tilbake og kom*
met inn i barrikaden næsten samtidig med Gavroche. Det
var skiltvakten ved enden av gaten og posten i Petite
Truanderiegaten. Vakten i Précheurgaten stod fremdeles
på post; det tydet på at det ikke kom nogen fra Hallene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
