Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
tilbake fra husene, slo ned i barrikaden og såret mange.
Inntrykket av denne første salven var isnende. Angrepet
var voldsomt og av en natur som kunde få den dristigste
til å tenke efter. Det var klart at det var minst et regi*
ment en hadde å gjøre med.
«Kamerater!» ropte Courfeyrac, «spill ikke krutt. Vent
med å svare til de er kommet inn i gaten.» «Og frem*
for alt, la oss reise fanen igjen,» sa Enjolras og tok op
fanen som hadde falt ned like foran føttene på ham. Uten*
for hørte en ladestokkene støte i geværene; troppene
ladde igjen. Enjolras ropte: «Hvem har mot! Hvem
vil igjen plante fanen på barrikaden?» Ikke nogen svarte.
Å stige op på barrikaden nettop i det øieblikket da det
igjen utvilsomt var tatt sikte på dem, det var den visse
død. Seiv den tapreste betenker sig på å felle sin egen
dødsdom. Seiv Enjolras grøsset da han sa: «Vil ikke
nogen melde sig?»
II
Efterat de hadde kommet til Korinth og hadde tatt til
å bygge barrikaden, hadde ikke nogen lagt videre merke
til far Mabeuf, som fremdeles fulgte med flokken. Han
hadde gått inn i skjenkestuen og hadde satt sig bak disken.
Der satt han så å si sunket ned i sig seiv, og syntes hver*
ken å se eller høre. Courfeyrac og andre hadde to, tre gan*
ger snakket til ham, varet ham om faren, prøvd åfå ham
til å gå, uten at han syntes å høre det. Når de ikke snak*
ket til ham, rørte han lebene som om han svarte på noget,
men straks nogen sa noget til ham, blev lebene urørlige
og øinene døde. Nogen timer før barrikaden blev angre*
pet, hadde han tatt en stilling som han ikke endret, med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
