Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 111
Så var det altså slutt. Losningen hadde kommet meget
lurtigere enn nogen kunde våget å håpe. Det mennesket
>om tynget på skjebnen blev borte. Han gikk sin vei av
sig seiv, frivillig. Uten at han, Jean Valjean, hadde gjort
noget for det, uten at det var hans skyld, skulde «dette
mennesket» til å dø. Kanskje var han alt død. Her
gjorde han i feber visse overslag. Nei. Han er ikke
død ennu. Brevet er åpenbart skrevet for at Cosette
skulde lese det imorgen. Efter de to salvene mellem
klokken elleve og tolv, har det ikke vært noget å høre.
Barrikaden vil ikke bli angrepet for alvor før i dagnin*
gen; men det er det samme; når «dette mennesket» først
er med i denne krigen, er han fortapt; han er grepet av
tannhjulene. Jean Valjean folte sig som utfridd. Han
skulde altså igjen bli alene med Cosette. Han hadde ikke
nogen medbeiler mere; fremtiden var kommet igjen. Han
hadde bare å gjemme det brevet i lommen. Cosette skulde
aldri få vite hvor det var blitt av «dette mennesket». «Det
er bare å la tingene gå sin gang. Dette mennesket kan ikke
slippe vekk. Om han ikke er død ennu, er det iallfall
sikkert at han kommer til å dø. For et hell!»
Da han hadde sagt alt det til sig seiv, blev han igjen
mørk til sinns. Så gikk han ned og vekket portneren.
Omtrent en time efter gikk Jean Valjean ut iført full
nasjonalgardistuniform og fullt væbnet. Portneren hadde
i nabolaget lett fått tak i det som han manglet i utrust*
ning. Han bar en ladd børse og en patrontaske full av
patroner. Han gikk bortover mot Hallene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
