- Project Runeberg -  De elendige / III /
140

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
140
stre hjørnet av dette brystvernet så en spissen av en
bataljon som stod opstilt i Saint>-Denisgaten. Enjolras
som stod og lyttet, mente å høre den særegne lyden som
skriver sig fra at en tar kardesker ut av ammunisjons*
vognene, og så at kanonkommandanten endret siktet og
dreiet kanonløpet litt til venstre. Så gav artilleristene
sig til å la kanonen. Kanonkommandanten grep seiv
luntestangen.
«Boi hodene tett inn til muren og alle på kne langs
barrikaden,» ropte Enjolras. Oprørerne som hadde
gått fra postene sine da Gavroche kom, stod spredt for,an
vertshuset. Nu styrtet de i forvirring tilbake mot barri*
kaden; men før de hadde kunnet lyde Enjolras befaling,
gikk skuddet av med kardeskens fryktelige, rallende tor?
den. Skuddet var blitt rettet mot åpningen i skansen,
hadde truffet muren og sprunget tilbake derfrå, og det
fryktelige tilbakeslaget hadde drept to mann og såret
tre. Skulde det fortsette, kunde barrikaden ikke holdes.
Kardeskene slo inn i den.
Det blev en forferdet uro. «Vi må hindre et nytt
skudd,» sa Enjolras. Han senket geværet og tok sikte
på kanonkommandanten som nettop stod bøid over bak*
stykket av kanonen og gav den dens endelige stilling. Det
var en ganske vakker, lys, ung artillerisersjant, et rolig
ansikt med det kloke uttrykket, særegent for soldatene
ved dette fryktelige våbenet som så lenge vil fullkom*
mengjøre redslene til det avskaffer krigen.
Combeferre stod ved siden av Enjolras og så på den
unge mannen. «For en synd!» sa han. «Hvor heslig
det er dette slakteriet. Men når det engang ikke finnes
flere konger, vil det ikke være krig mere. Enjolras, du
sikter på sersjanten, men du ser ikke på ham. Tenk dig
at det kanskje er en elskverdig ung mann, han er dristig,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free